Fra tid til annen kommer det forslag fra ulike samfunnsaktører at Norge bør opprette et donorregister hvor hver enkelt kan registrere sin holdning til organdonasjon. NOROD ønsker ikke opprettelse av et donorregister med følgende begrunnelse:

En stor del av befolkningen registrerer seg ikke i donorregister. 

Studier fra flere europeiske land viser at 80-90% av befolkningen er positive til å donere egne organer etter døden. Likevel ser en at få registrerer sin holdning når det etableres et donorregister. I Sverige har bare 16% registrert seg, i Danmark ca. 20%. I de fleste tilfellene vil derfor et register ikke avklare den avdødes holdning til organdonasjon.

Manglende registrering kan bli tolket som at avdøde var imot donasjon.

Når det finnes et donorregister og avdøde har unnlatt å registrere seg, kan det så ytterligere tvil hos pårørende om vedkommende var imot donasjon.

Er et registrert syn bindende for alltid?

Også når donors vilje er registrert, kan det i noen tilfeller bli diskusjon om donor kan ha skiftet mening. Registrering langt tilbake i tid eller endret livssituasjon kan være grunnlag for slik usikkerhet.

Helsepersonell må etter gjeldende lovverk alltid involvere de pårørende før donasjon. Det er derfor vesentlig at man informerer sine nærmeste om sitt syn på organdonasjon, slik at de pårørende kan videreformidle dette. Donorkortet fra Stiftelsen Organdonasjon følger samme prinsippet: Alle oppfordres til å fylle ut kortet, altså å ta stilling til organdonasjon og samtidig informere sine pårørende (som er navngitt på kortet) om kortinnehaverens holdning.

Donorregister fører ikke til flere organdonasjoner. 

Sverige og Danmark har hatt lave tall for organdonasjon de siste 10 årene, til tross for sine donorregistre. Studier hvor land med register sammenlignes med land uten, viser at man ikke klarer å rekruttere flere donorer med donorregistrer (1). Andre studier som ser på antall donorer før og etter innføring av donorregister, kan ikke påvise at register har noen positiv innvirkning (2, 3, 4)

Det vil være store årlige kostnader knyttet til å opprette og drifte et donorregister. 

Et donorregister må være oppdatert og tilgjengelig hele døgnet, året rundt. NOROD mener at undervisning av helsepersonell er en viktig faktor for å øke donasjonsraten. Undervisning av fagpersonell som er direkte involvert i behandling av mulige donorer, har vist seg å være effektiv i flere land. Ressurser bør derfor heller kanaliseres mot undervisning.

Referanser:

  1. Gäbel, Håkan: “Donor registries throughout Europe and their influence on organ  donation”  Transplantation proceedings Vol 35, Issu 3 2003
  2. Chatterjee Paula: “The effect of State Policies on Organ Donation and Transplantation in the Unites States” JAMA Intern Med  2015
  3. Callison Kevin: “Donor registries, first-person consent legislation, and the supply of deceased organ donors” Journal of Health Economics 49 (2016) 70-75
  4. Li Danyang: “Increasing organ donation via changes in the default choice or allocation rule” Journal of Health Economics 32 (2013 1117-1129